døden

Er det noe som skremmer meg, så er det ordet døden. Hva er det som skjer når man dør? Kan noen fortelle meg det...Jeg har nettopp sett på minne-filmene for noen av de bekjente som har gått bort. Det er utrolig hvor fort ting skjer. Det gjelder å passe på de man har, før det er for sent. Det gjelder å bry seg om de rundt seg. Fortelle at man er glad i hverandre. Plutselig er det for sent, og da angrer man...I de siste 3 årene har det vært utrolig mange ulykker som har preget meg og de rundt meg, noe som har fått meg til å tenke. Det er ikke vanskelig å slenge på "Jeg er glad i deg" eller noe så enkelt som et " <3". Er jeg den eneste som tenker slik? Er det bare jeg som er gal?

Jeg skal slutte å syte over små ting. Jeg skal slutte å syte over at det er for varmt eller kaldt. Jeg skal slutte å syte over at jeg har vondt i halsen. Tenk på de som har det vondt. Tenk på de som har kreft o.l. Tenk på de som har fått beskjed om at de ikke har lenge igjen å leve. Det er de det er synd på. Jeg har ikke fått beskjed om at tiden min på jorda er over, jeg har bare fått beskjed om at jeg trenger halstabletter...

Bare for å vise de jeg bryr meg om at jeg faktisk gjør det, har jeg nettopp sendt en melding til de: "Jeg ville bare fortelle deg at jeg er glad i deg. <3"
Enklere får du det ikke. Jeg utfordrer deg til å gjør det samme. Send en melding eller fortell de du bryr deg om at du gjør det. Jeg tror de fleste setter pris på det.