Jeg har like mye skills på langrennski som på skøyter

For et år siden så var det påskeferie. For et år siden var jeg på fjellet med familien til Jørgen. For et år siden var vi ute på skitur. For et år siden ramla jeg flere ganger. For et år siden klaga jeg som aldri før. For et år siden bestemte jeg meg for å ALDRI gå på langrennski igjen, og da mener jeg ALDRI. Barna mine skal få slippe å gå på langrennski, så lenge de ikke er skadet og ønsker å gjøre det. Det jeg vil frem til er at for et år siden måtte jeg hentes av Røde Kors, for å så kjøres rett til sykehuset. Jippi, fin slutt på påskeferien i hvert fall... Etter all klaginga mi var vi endelig oppe på fjelltoppen, og vi måtte jo komme oss ned også, så jeg fant ut at jeg bare skulle kjøre etter Jørgen, som er ganske god på ski (i forhold til meg), og bare satset på at jeg kom meg ned like hel som jeg var da jeg dro fra hytta. Der tok jeg feil, da vi hadde kommet halvveis ned, skulle flaksen min gå tom. Den harde snøen ble plutselig ikke så hard lengre, og det ente med at venstre foten min satt fast i snøen, mens kroppen fløy videre i ganske stor fart. Det endte med at jeg strakk leddbåndet i ankelen og skadet menisken på innsiden av kneet. Da legen så foten min sa han bare: "oi...", og det er ikke akkurat det man ønsker å høre når man ligger der i smerte og hater alle rundt seg for at de plaget meg med på ski...Det positive i dette var at jeg fikk spandert drosje til og fra skolen hver dag i 3 måneder. Jeg må si musklene i armene ble betydelige større etter 3 måneder på krykkene...

Jeg er like glad i å gå på ski, som jeg er i United-fans.