Savn og post-it

Jeg savner ikke han, men jeg savner det å ha en kjæreste. Jeg savner det å være forelsket. Jeg savner det at noen holder rundt meg på natten, eller at noen klager på at det er min tur til å holde rundt han. Jeg savner å bo hjemme, både hos mamma og pappa. Jeg savner å spise middag rundt et fulldekket bord. Jeg savner å ha noen rundt meg hele tiden. Jeg savner at noen forteller meg hvor utrolig glad de er i meg. Jeg savner å få søte meldinger. Jeg savner å sende søte meldinger. Jeg savner det å ha fri. Jeg savner det å leve på mamma og pappa's lommebok. Jeg savner de gode vennene mine. Jeg savner de ikke alt så gode vennene mine. Jeg savner å være fjorten år. Jeg savner egentlig det meste, men fy faen så godt jeg har det!

*Her er det fantastiske bilde som blogspot ikke ville laste opp...Smile*

Da jeg kom hjem fra jobb nå nettopp så var det en post-it lapp på snøspaden på trappa. Første jeg tenkte på at nå var naboen lei av å måke snø, uten at jeg skjønte hvorfor, for han gjør jo aldri det, men tilbake til poenget - så jeg ble litt skeptisk, men det var jo ikke nå værre enn: 'TONJE! Denne er til for å brukes ;) Tante'

*òg her er de fantastiske bildene av spaden som blogspot ikke ville laste opp*

Nå MÅ jeg se en episode oth før jeg legger meg. Natta søtiser.