Det er veldig rart, men jeg savner noen som jeg aldri har møtt. Jeg har aldri møtt farmoren og farfaren min. Av en eller annen grunn så savner jeg farmoren min, og skulle ønske hun levde sammen med oss. Hun døde da pappa var under 5 år, og alt jeg har etter hun er konfirmasjonsbildet, testamentet og salmeboken hennes, jeg har også to stoler som hun var veldig stolte av. Jeg har fått hørt av farmors bestevenninne at jeg er veldig lik farmor, og at hun kan se mye Gudrun Sofie i både meg og i pappa. Av og til kjenner jeg at jeg er veldig misunnelig på de som har farmor og farfar, og skulle ønske mine også levde. Ikke for min egen del, men tenk dere å vokse opp uten mor og far? De som kjenner meg, VET at jeg ikke hadde klart meg uten pappa. Ikke misforstå meg, jeg hadde ikke klart meg uten mamma heller, men jeg har alltid vært 'pappadalt'.
Så når jeg var hos pappa i går, satt vi å snakket litt om det, og jeg fikk se testamentet og salmeboken til farmor, i de sto det til Tonje f.16.07.90, når jeg så det kom tårene. Jeg vet ikke hvorfor, men de kom trillende. Så nå ligger de ved konfirmasjonsbildet av farmor.
Savner du noen som du har mistet, eller aldri har møtt?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Savner kjæresten min, fordi han ikke er hjemme akkurat nå. Så har på en måte mistet han litt :p heheh
SvarSlettJeg savner mormor, hun døde for 4 år siden :(
SvarSlettjeg har heller aldri møtt farmor og farfar. Og det er noe jeg skulle ønske at jeg hadde, fordi jeg har hørt masse om de, og de virket så snille! farmor døde rett før jeg ble født, hun visste at mamma var gravid med meg, og hva jeg skulle hete.
SvarSlett