Wish I never grow up

Noen ganger skulle jeg ønske jeg aldri ble stor. Jeg vil være liten. Liten uten noen beskymringer, ikke noe å grue seg til. Kun leke og ha det gøy. Jeg var, og er fortsatt en pappadalt. Jeg har gått i hælene på pappa siden jeg var 2 år, for da ble mamma gravid, og da ble det ikke plass på fanget lengre. Etter det var det kun pappa, pappa og pappa. De i familien kalte meg for 'krokodilletåre'. Hvis jeg ikke fikk viljen min satt jeg meg ned, presset på tårene og ropte på pappa; 'Pappaaaaa, kanj æ fååå d?' ble ofte sagt.

Om jeg ikke fikk viljen min, så jeg slik ut. Hvem kan vel ikke motstå det blikket der? I hvert fall ikke pappa. Jeg var nok mere bortskjemt som liten, enn nå. Jeg fikk nok det jeg ville ha. Jeg var ikke kun sur og grinete, jeg var jo lille sjarmtrollet til pappa'n min. Vet dere hva? Jeg har en kanin, som jeg stjal fra storesøsteren min da jeg var liten baby, den har jeg enda, den ligger i senga mi. Den er oppkalt etter pappa. Jeg var så utrolig oppfinnsom, den har til og med samme navn. Ikke en bokstav mer eller mindre.

Jeg savner å være liten. Tenk deg å leke i barnehagen hver dag. Det hadde vært gøy det. Kunne leve på foreldrene sin inntekt resten av livet. Åh, er det noen som har en tidsmaskin?

Er du mamma- eller pappadalt? Hvordan var din barndom?